Hvorfor velge Welsh Corgi Cardigan?

-glad-smart-barnevennlig-vakker-sprek-morsom-smidig-kjapp-  robust-frisk-livlig-lettlært-fargerik-samarbeidsvillig-leken

Hvorfor IKKE velge en Corgi vil jeg heller si? Rasen er alt overstående og mer til. Alt du kan tenke deg i en liten kortbeint pakke :)

Sjelden møter jeg en corgi som ikke overøser meg med kjærlighet og hundenuss. De elsker å være med på turer- korte som lange og sier ofte ikke nei takk til en svømmetur :)

Corgien er ikke en rase for deg som ønsker en lat sofahund, den er aktiv og trenger både tur og mental stimulering :) De fleste hundesporter passer en corgi, dog den er jo ikke like kjapp som en border..

Siden corgien er en gjeterhund av typen "heeler"  har den gjerne gjeterinnstinktet i behold. Gjeting av mennesker og napping kan forekomme hos valper, men dette er lett å plukke av og forblir nesten aldri et problem! ( til tross for hva bøkene sier) Corgien blir fremdeles brukt som gjeterhund mange steder og det er en fryd å se dem i aksjon :)

Corgien kan trives like godt i hybel som på landet så lenge den får sine behov dekket!

De trenger en meget konsekvent oppdragelse som små, veldig oppfinnsomme små rakkere. Det holder med et bestemt nei og/eller en avledning, men de kan nok finne på å prøve samme rampestreken flere ganger før de lærer. Derfor er det veldig viktig å være konsekvent, nei betyr nei, hver gang! Husk å rose valpen når den hører på deg.

Har dere barn? Barnehund nr.1 En rase som heller vil være med barna og leke enn å spise pølse noen ganger :-) Super-barnevennlig så lenge de har lært at napping ikke er ok. Corgiens størrelse gjør at også barn kan håndtere dem på tur og i trening.
 
Det er noe med det å slippe en corgi inn i sitt hjerte, de kommer aldri ut igjen :) Når valpetiden er over og ting har roet seg så vil man aldri angre på valget :)
 
Man må regne med ekstra oppmerksomhet og kommentarer når man har en corgi, det er bare gøy :)
 
Negative sider? Min mann spøker ofte med at corgien hører inn under kategorien gnagere istedenfor hunder. Noen er nok litt over gjennomsnittet glad i å gnage på ting. Det er viktig å passe på akkurat det ;-) Anbefaler ikke at hunden er alene med plastikkskålen sin feks.
 
Corgien er veldig leken! De herjer og leker på en veldig voldsom og bråkete måte, for de om ikke kjenner rasen tror man ofte at de sloss. De vet ikke alltid å begrense dette heller så her kan man godt lære dem at det finnes en av-knapp.
 
Og for dere som syntes rasen er rar med de korte beina og store ørene så anbefaler jeg på det sterkeste å møte rasen før den forkastes helt. Enten du ombestemmer deg eller ikke, får du hvert fall et hyggelig hundemøte - garantert :)
 
 
Sykdommer? Welsh corgi cardigan er foreløpig en veldig frisk rase, men som alle hunder kan de få sykdommer. Noen er arvelige og noen er miljøbasert. Ingen oppdretter kan garantere en sykdomsfri hund eller valp selv om kun friske linjer blir brukt i avl. En rolig oppvekst uten overbelastninger og godt fôr har mye å si for utviklingen av valpen både psykisk og fysisk.
 
 

                                       

Historien om welsh corgi cardigan

Ingen vet sikkert hvordan og når Corgien kom til Wales. Den tøffe, lille hunden har liksom alltid vært der og holdt vakt over hjem og buskap.
Cardigan er nedarvet fra Teckel og  Dachshunden sine hundelinjer. Disse linjene er grunnen til at corgien har et dypt bryst og en klar, men svak, bue på frembena sine .
Cardigan er den eldste av de to corgirasene og en av de første rasene på de Britiske øyer. I begynnelsen kom corgien til det stedet som nå er kjent som Cardiganshire med de høye,gulbrune kelterne fra Sentral Europa. Disse keltiske krigerne migrerte til Wales ca 1200 år F.K, som betyr at corgien har vært kjent der i over 3000 år. Det gjør rasen til en av de eldste gjeterhundrasene i verden.
Ved en senere periode kom en okkupasjon som skulle gjøre corgien verdt sin vekt i gull for folket i Welsh. I denne peroden eide kongen praktisk talt alt av landområdene og de bøndene og husmennene som leide gårder var tvunget til å gjerde inn eiendommen. Resten var utmark, kjent som allemannseie og der skullle kveget gresse. Kveget var en av hovedinntektene til bøndene.Det kan tenkes at det var stor konkurranse blandt bøndene å sikre så bra beite som mulig til eget bruk og dette hadde vært umulig uten Corgien! Den lille hunden hadde vært sammen det Celtiske folket så lenge at den nesten hadde fått en menneskelig intelligens, den var trent til å gjøre det motsatte av en gjeterhund. Istedenfor å gjete, skulle corgien nappe helene til kveget, bjeffe og  jage dem så langt unna som ønsket . Corgien hjalp også til  med både jakt og beskyttelse.
Når denne perioden var over og bøndene fikk gjerdet inn større områder til kveget, forsvant corgiens nyttige jobb. Den ble fremdeles holdt som vakthund og følgesvenn hos noen av de innfødte, men for de fleste var dette en luksus de ikke hadde råd til.
Den originale corgi typen som var kjent i Bronant siden tidenes morgen var blitt veldig utvannet, men takket være stor forsiktighet blandt moderne oppdrettere har de gamle stammene blitt bevart . I prinsippet går dagens Welsh corgi cardigan stamme helt tilbake til den gamle Bronant Corgi med en anelse innblanding av brindle-gjeterhund blod. Denne hunden var veldig populær i Cardiganshire for mer enn et århundre siden.
De to rasene Cardigan og Pembroke utvilket seg i isolasjon fra hverandre. Krysning mellom de to var ikke vanlig. Først i det 20 århundre ble det utviklet transportmidler i  det området så corgien kunne bli kjent i resten av verden.
Corgirasene ble offisielt regnet som én rase frem til 1934 og dømt utifra samme standard. Samme år skilte Kennelklubben (Storbritania) rasene og gav dem egen standard.Rasene var veldig like den gangen og man hadde store utfordringer med å skille dem. Ved stamtavlegranskning har det også blitt funnet pembroke og cardigan på samme linjene. I 1934 ble 250 Pembrokes registrert og bare 59 Cardigans. Cardigan ble regnet som mindre verdt kvalitetsmessig og forsvant nesten fra gamle Wales.
Det første paret med cardigans ble importert til USA (av Mrs Robert Bole i Boston) i juni 1931. Rasen ble registrert i AKC i 1935 og Cardigan Welsh Corgi Club of America ble dannet.

Det er viktig å tenke på at Pembroke og Cardigan er to helt adskilte raser, ikke varianter av samme rase.

Litt historie om jobben til cardigan
Corgien var opprinnelig avlet til å gå foran en flokk med kveg og rydde veien for dem ved å jage bort potensielle rovdyr eller inntrengere og finne et passende område for dem å gresse. Det var først senere at corgien ble brukt som gjeterhund som jobbet bak kveg- flokken og drev dem ved å bjeffe og nappe i hasene. Kveget ble ofte drevet fra gårdene til det engelske markedet.  Corgiens korte ben var her en fordel da den kunne rulle og dukke unna hvis kveg sparket.
Corgien ble også brukt til å passe på og samle inn høns. Den beskyttet dem mot rovdyr og samlet dem inn for natten. Corgien jobbet også i grupper langs veiene og fraktet store flokker med gjess til markedet. De jobbet forholdsvis stille nok til å ikke skremme flokken. De var også selvstendige nok til å hente inn fugler som rømte eller hang etter .
Corgien var super som "marked hund", å drive flokker av husdyr til markedet. De klarte å håndtere all slags husdyr, fra høns til kveg og gris.
Det er mulig at krysningen med den lokale gjeterhunden gjorde corgien så allsidig at den kunne jobbe som kveg-hund, marked-hund,jakthund, familiehund og beskytter samt skadedyr-utrydder. De ble brukt til mange oppgaver på gården, men når det gjaldt sauegjeting var corgien for skarp og oppgiret så dette ble overlatt til collien.
I dag er corgien mest brukt som selskapshund, men det finnes fremdels eiere som trener sine corgis som gjeter eller drivende hunder .

 

                     Fci Rasestandard  

Opprinnelsesland/ hjemland:
Storbritannia.

Helhetsinntrykk:

Robust, tøff, bevegelig og utholdende. Lang i forhold til høyden.
Avslutter med en revelignende, buskete hale i forlengelse med kroppen.

Viktige proporsjoner :

Adferd/ temperament: Våken, aktiv, intelligent og stabil.
Ikke sky eller aggressiv.

Hode: Reveaktig form og utseende.  

Skalle: Bred og flat mellom ørene, 

avsmalnende mot øynene.
Svakt hvelvet.

Stopp: Moderat.

Nesebrusk: Sort. Lett fremtredende.

Snuteparti: 5:3. Lett avsmalnende mot nesebrusken, men på ingen måte stump.
Renskåret, kraftig, men ikke fremtredende underkjeve.

Kjever/tenner: Kraftige tenner. Saksebitt.

Øyne:Middels store, klare med et vennlig, våkent men påpasselig uttrykk,
Ganske bredt plassert med tydelig markerte øyenkroker.
Fortrinnsvis mørke eller harmonerende med pelsfargen.
Mørke øyenlokksrender.
Kun hos blue merle tillates et eller begge øyne blek blå, blå eller blåflekket.

Ører: Opprettstående, ganske store i forhold til hundens størrelse.
Ørespissen svakt avrundet.
Moderat brede ved basis med
omtrent 9 cm innbyrdes avstand.
De bæres slik at spissen ligger litt utenfor en tenkt linje trukket fra snutespiss gjennom øyets sentrum.
Plassert langt tilbake på skallen, slik at de kan legges flate langs nakken. 
 

Hals: Muskuløs, godt utviklet, står i forhold til hundens bygning.

         Går naturlig over i skråstilte skuldre.


Forlemmer

Helhetsinntrykk:
Kraftig benstamme helt ned til potene. Korte ben, men kroppen skal gå godt klar av bakken.

Skulder: Muskuløse. Godt tilbakelagte.
Ca 90 graders vinkel mellom
skulder og overarm.

Albue: Tilliggende.

Underarm: Lett buet for å slutte tett inntil brystkassen.

Poter: Lett utoverdreide.
Runde, godt sluttede, ganske store med kraftige tredeputer
Kropp: Ganske lang og kraftig med godt markert midje.

Overlinje: Rett.

Bryst: Moderat bredt med fremtredende brystben.
Dyp brystkasse med godt hvelvede ribben.

Hale: Revelignende, ansatt i overlinjens forlengelse.
Moderat lang, rekker nesten eller helt til bakken.
Bæres lavt i stående, men kan løftes litt over rygglinjen under bevegelse.
Ikke ringlet over ryggen.

 Baklemmer:Helhetsinntrykk:
Kraftige, velvinklete.
Kraftig benstamme helt ned til potene. Korte ben.

Lår:
Muskuløse.

Knær:
Velvinklede.

Underlår:
Muskuløse.

Haser:
I stående loddrette sett fra siden og bakfra.

Poter:
Runde, godt sluttede, ganske store med kraftige tredeputer.
Sporer uønsket.

Bevegelser:Frie og kraftfulle med albuene tett inntil siden, verken løse eller bundne. 

Forbena strekkes godt fremover uten å løftes for mye, og i harmoni med bakbenas fraspark.

Pels

Hårlag:
Kort eller middels lang med hard struktur. Værbestandig, med god underpels.
Helst rett.

Farge:
Alle farger tillatt, med eller uten hvite tegninger.
Men hvitt skal ikke være dominerende.

Størrelse og vekt

Mankehøyde:
Ideal 30 cm

Vekt: Skal stå i forhold til hundens størrelse. Balansert helhet er det viktigste.

Feil:Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil.
Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Diskvalifiserende feil : Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.
OBS!

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Levealder: 12-15 år 

 

Cardigan farger :

 

Nose and eyerims should be black. In blue merles they except "butterfly" nose.

Nesebrusk og øyekant skal være sort. Flekkete nese aksepteres kun hos fargen    blue merle.